Historie

postkort18

Jubileumsberetning 2002

Kopi av jubileumsberetningen ved Willy Olsen og Sverre Holt.

JUBILEUMSBERETNING

FOLKETS HUS TORSNES

ET FAGLIG, POLITISK OG KULTURELT

SENTRUM GJENNOM 100 ÅR

1902 – 2002

Når en jubileumsberetning som gjelder Folkets Hus Torsnes skal skrives er en nødt til å disponere ”stoffet” utifra forskjellige ønsker.

• Hva skal en legge vekt på av hendelser?

• Hvilke personer skal en omtale som viktige?

• Hvordan skal rekkefølgen av hendelser være?

• Hvor lang skal beretningen være?

En jeg snakket med sa: ”En kan skrive en hel bok om Folkets Hus i Torsnes”. Dette utsagnet tror jeg han hadde rett i. Det er så mye stoff om hendelser, begivenheter, personer og tilfeldigheter at det blir en vanskelig jobb å foreta et fornuftig skjønn og valg i det bakgrunnsmateriale som er bevart etter brannen i 1995.

En oversikt kan formes slik:

• Begynnelsen av stenindustrien i Torsnes

• Beskrivelse av Torsnes som samfunn fra å være et bondesamfunn til et samfunn med betydelig innslag av stenhuggertradisjoner og miljøer med bakgrunn fra Sverige gjennom innvandring.

• Kjøp og videre drift av Folkets Hus

• Brannen i 1995. Beskrivelse av stemninger og sorg

• Gjenoppbyggingen

• Rettsaken

• Innvielsen av nybygget

• Avslutning med beskrivelse av driften ved Folkets Hus og

hvilken betydning den har for Torsnes som samfunn.

Av en som har mye kunnskap om historien bak begynnelsen av stenindustrien i Torsnes har en fått opplyst at begynnelsen var i 1879.

Ved 100 års jubileet kommer vi ikke utenom innvandringen fra Sverige til Torsnes. Det første stenfirmaet som startet opp i Torsnes var N.S. Beer, dette firma ble stiftet i 1879 og startet opp i Torsnes i 1880. Den første stenlast gikk fra Holm brygge våren 1880. Hvem kunne hogge sten i Torsnes hvor det var to store herregårder – Thorsø og Nes? Ingen!

Så Beer hentet folk fra Bohuslän hvor stenindustrien startet opp tidligere. Disse svenskene kom hit og satte farge på Torsnes på godt og vondt. Det gode var arbeidet i stenindustrien som utviklet seg raskt. Det vonde var at det også ble en del fyll og fest.

Her følger noen tall:

I 1890 årene var 75 % av alle som kom flyttende til Torsnes svenske, og disse svenskene tok også godt for seg av kvinnene i bygda. I 1900 var en av partene i alle ekteskap inngått i Torsnes Kirke svenske.

Stenindustrien ble etter hvert en stor industri i Torsnes.

Skolelærer P.A. Glosli utførte en folketelling i 1910. Da var 265 personer tilknyttet jordbruket i Torsnes men i stenindustrien var det tilknyttet 360 personer.

Som det fremgår av dette så var det en rivende utvikling. Hvor ble det av all den stenen som ble produsert? Mye gikk til Oslo, Bergen Stavanger og flere andre norske byer. Men det var også stort behov for sten ellers i Europa. Holland og Tyskland var store importører av sten. Men i 1906 innførte Tyskland toll på stenimport og da måtte stenrederne se seg om etter andre markeder for å holde fortjenesten oppe. Da ble det satset på eksport til oversjøiskemarkeder som Brasil, Argentina og Cuba.

Jernbanestasjonen i Buenos Aires er bygget med sten fra Torsnes, Iddefjorden og Bohuslän.

Utover i 20 årene begynte stenindustrien å få problemer med sysselsettingen som all annen industri i Norge. I 30 årene var arbeidsledigheten blant stenhuggerne noen ganger 100 %. Så da satte stat og kommune i gang nødsarbeid. Veibygging ble det mye av. Stenindustrien kom aldri tilbake til sine store høyder igjen.

2. Verdenskrig kom, og etter krigen kom ”dødsstøtet” som en stenhugger en gang sa, nemlig ASFALT, så da ble det slutt med gatesten. I 1950 og 1960 årene var det bare noen få som livnærte seg i fjellet. Mange stenhuggere satset på bygg og anleggsarbeide. I Torsnes er det bare en mann igjen som hogger stein. (i 2002) Men uten disse svenske stenhuggere så hadde vi ikke hatt noe Folkets Hus å feire 100. års jubileum på. SÅ ÆRE VÆRE DEM!

På Butikksberget i Holm ble den 25. juni 1896 THORSNÆS tenhuggerforening stiftet, hvor 24 innmeldte medlemmer var tilstede.

Stenhuggerforeningens kvinneforening ble stiftet 12. februar 1902, dagen før innvielsen fordi kvinnene var med på Folkets Hus fra starten. Den foreningen gikk inn i Arbeiderpartiet i 1908 og fikk navnet Torsnes Arbeiderparti kvinneforening. Folkets Hus sin innvielse fant sted den 13. februar 1902 kl. 14.00. man kunne kort og godt si at det var stenindustriens begynnelse og utvikling i Torsnes som var byggesten for Folkets Hus og arbeiderbevegelsens innføring. Men det blir for enkelt, man må si noe om bakgrunn og om personer.

Det var behov for et samlingssted i Torsnes for hele lokalsamfunnet.

Dette var Stenhuggerforeningen meget klar over fordi de hadde tatt med seg en del erfaringer fra der de kom fra. Folkets Hus ble etter hvert et sted for mange aktiviteter, nevnes bør:

• Feiring av 1. Mai

• Juletrefester

• Forum for kultur og kunst

• Proviantråd, oppbevaring av div. matvarer 1918 – 1919

• Framlaget

• Amatørteater

• Norsk bygdekino

• Avholdslosje og I.O.G.T. (Verandi) gammel Norrøn tro Skjebnegudinne

• Bokseklubb

• Bridgeklubb

• Mot Dag, en sosialistisk organisasjon som utgav et tidsskrift med samme navn med utgangspunkt i Den Sosialdemokratiske studenterforening

• Torsnes sosialdemokratisk ungdomslag, ”Fjeldsterk”

• Forum for debatter for Arbeiderparti, sosialdemokrater,

kommunister og syndikatlister

• Øvelsessted for Stenhuggermusikkforeningen

• Torsnes koop handelsforening – stiftet 1906

• Åpent for alle som ønsket å leie det

• ”Drop in” et godt tilbud til ungdom

Stenhuggerforeningen tok initiativet til bygging av Folkets Hus.

Vedtak på møte den 13 juli 1901. Blant annet lage lover for bruk av huset. Møte den 15. september 1901 – byggekomiteens formann redegjorde for komiteens Arbeide, samt la frem tegninger av to forskjellige lokaler med prisoppgave. En tegning utført av Hornseth over villaen med tilbyggelse av scene og sal var tilsendt foreningen, samt en skrivelse hvor han forplikter seg til å levere Stenhuggerforeningen et lokale etter tegningen for en pris av Kr. 8.000,-

I fortsettelsen av fortellingen om Folkets Hus opprinnelse lar vi forfatterne av bind nr. 3 GÅRDER OG SLEKTER I

BORGE OG TORSNES føre ordet slik:

Begynnelsen

Torsnes Stenhuggerforening ble stiftet 25. Juni 1896 etter sigende på Butikksberget i Holm. De første årene leide foreningen møtelokaler på menighetshuset Betania på Kjelsås. 17. Desember 1899 innkalte formannen Axel Eklund, medlemmene til ekstramøte på Betania for å ta stilling til om foreningen skulle avholde basar til inntekt for Folkets Hus i Torsnes. Det ble opprettet et byggefond som også fikk penger fra overskudd på foreningens fester.

Sommeren 1901 fikk byggekomiteen i oppdrag finne en egnet tomt. De inngikk avtale med Anton Hansen Veel datert 21. Juli om leie av tomta ”nordre Berget” for 5 kroner året og var klar til å sette i gang med utkiling av mursten. Tomta ble aldri oppmålt, men lå antagelig der Torsnes skole i dag ligger. Men disse planene ble det ikke noe av. Omtrent samtidig fikk foreningen tilbud fra agent og sersjant Ingmar Hansen Hornseth om å få kjøpe hans villa ”Fredheim” med tomt for 8.000 kroner. Denne tomta hadde han ervervet fra Petter Veel 20. September 1900, og villaen på tomta var nok helt ny da Stenhuggerforeningen fikk sitt tilbud. Selgeren forpliktet seg dessuten til å bygge på en fløy med sal og scene. Mange syntes dette var for dyrt, men etter å ha innhentet foreløpige anbud på et nybygg, besluttet flertallet å godta Hornseths tilbud, og den 13. Februar 1902 ble det stor innvielsesfest på Folkets hus. Foredragsholdere ble hentet fra Oslo. Musikkforeningen tilbød seg å spille gratis. Dette året var Axel Eklund stenhuggerforeningens formann, Jørgen A. Holmen var sekretær. De øvrige i styret var: Karl Kjelberg, Karl Lande, Ferdinand Andersen og Carl O. Berg.

Folkets hus ble fort et samlingssted for bygdas mange stenhuggere. Det var naturlig nok det faglige og politiske arbeidet som dominerte dagsorden. Når det ble dårlige konjunkturer var stenrederne raske til å senke tariffen. Dette provoserte stenhuggerne voldsomt, og i perioder var det mange streiker og aksjoner. Det var 14 streiker fra 1902 til 1913. Stenhuggerforeningen måtte Arbeiderlag hardt for å holde rekkene. Likevel ble det allerede fra starten lagt vekt på kulturaktiviteter og folkeopplysning. Det ble opprettet et bibliotek som hadde et bredt utvalg av bøker til utlån. Selvfølgelig var det en del agitasjonslitteratur, men biblioteket inneholdt også kjente norske og utenlandske forfatter som Wergeland, Lie, Tolstoi og Shakespeare.

Denne boken er utarbeidet og ført i pennen av herrene Karl Ottar Fjeld, Lars Ole Klavestad og Svein Åstrøm.

Opplysningene om Folkets Hus og om Kvinneforeningen er hentet fra en samling av dokumenter om Folkets Hus som Arbeiderlaget tok initiativ til å utforme. For øvrig er nok en del av opplysninger hentet gjennom intervjuobjekter i lokalsamfunnet. Vi lar for øvrig forfatterne fortelle videre om Kvinneforeningen, Stenhuggermusikken og Torsnes Dramatiske Klubb, samt fortalt av Henry Andersen til Tor Inge Berger i serien ”Veteranene forteller”. ”Om feiringen av 1. mai i Torsnes med Folkets Hus som midtpunkt” Samme året som Folkets Hus ble stiftet ble, Stenhuggerkvinneforeningen stiftet (12. Februar 1902). Det var nok ingen tilfeldighet at det skjedde dette året. Det trengtes omfattende dugnadsarbeid for å klargjøre Folkets Hus for bruk. Det var bruk for gardiner, innredninger og kjøkkenutstyr. Det var også behov organisering og hjelp forbindelse med basarer og fester. Dette ønsket kvinnene å hjelpe til med. Den første formannen var Alma Marthinsen. De øvrige medlemmene i styret var: Gerda Larsen, Marie Hansen, Mathilde Larsen.

I 1908 sluttet foreningen seg til Torsnes Arbeiderparti og tok navnet Torsnes Arbeiderpartis Kvinneforening. Den første oppgaven nå var å skaffe kvinneforeningen en fane som blant annet skulle brukes i 1. Mai demonstrasjonene. Gerda Larsen og Karen Engebretsen gikk først til byen og kjøpte stoffet, så hjem til Torsnes og fikk sydd fanen, og deretter gikk de til Selbakk for å få den malt hos stortingsmann Bergersen. 90 kroner kostet fanen, og det var mange penger den gangen. Kvinneforeningen fikk gjennomslag for mange viktige saker. De fikk inn sin egen representant, Marie Skauen, innvalgt i det første kommunestyret i den nyopprettede Torsnes kommune i 1911. De foreslo og fikk flertall for kommunal alderstrygd og fritt skolemateriell. De støttet aktivt Katti Anker Møllers arbeid for et mødrehygienekontor i Oslo. Like etter krigen vedtok Kvinneforeningen og Arbeide for et aldershjem i bygda. I 18 år hadde foreningen basarer, utloddinger og papirinnsamlinger for å skaffe penger. De skaffet til veie 40.000 kroner som ble brukt til innkjøp av utstyr.

Mange av medlemmene gjorde seg sterkt bemerket i det politiske liv. Grete Andersen var varamann til Stortinget i mellomkrigsårene. Martha Johannessen ble valgt som stortingsrepresentant for Østfold i tre perioder fra 1957 til 1973. Minni Molander var den første kvinnelige varaordfører i Torsnes og en drivkraft i arbeidet for aldershjemmet. Ragnhild Larsen ble innvalgt i formannskapet etter kommunesammenslåingen med Borge i 1964.

Stenhuggermusikken

Vi vet ikke nøyaktig når Stenhuggermusikken startet opp, men det er grunn til å tro at den er like gammel som Stenhuggerforeningen. De spilte på foreningens tilstelninger og på 1. Mai. Etter at Folkets Hus var ferdig, ble det debattert om leietakere kunne holde seg selv med musikk, men der satte foreningen klare grenser.

”Ved bortleie av Folkets Hus til saadanne arrangement hvor der skal benyttes annen musikk end en violin og trekkspill, er vedkommende leier forpliktet til at leie Thorsnæs Stenhuggermusikkforening til en pris af kr. 15 for medlemsfester, kr. 30 for offentlige fester og kr. 15 pr dag for basarer”.

Under 1. Verdenskrig dro mange av bygdas stenhuggere ut på anleggsarbeid. Musikkorpset ble derfor liggende nede helt til 1923 da det ble startet opp igjen i et møte på Folkets Hus. Av musikantene fra det gamle korpset var det bare Kai Karlsen og Alf Hill igjen. Virksomheten ble nedlagt i 1938 sikkert av samme grunn som sist. Torsnesingene måtte flytte ut og søkte arbeid andre steder.

Første mai

Første mai sprang stenhuggermusikken ut – det var et av de sikreste vårtegnene i bygda. Allerede på forhånd hadde vi trent i å marsjere rundt og rundt i parken ved Folkets Hus, mens Johan Hill kommanderte og passa på at korpset holdt rekkene og takten. På hodet hadde vi hvite skjermluer – noen slags uniform hadde vi ikke råd til. Klokka 5 om morran første mai stilte vi opp ved Høyda på Holm. Så starta vi å spille og marsjere gjennom Veel til Refsahl der vi stod på Kråkeberget og blåste Internasjonalen og et par andre sosialistmarsjer. Tonene bar langt og klang fint ut over den vårstille bygda. Så gikk korpset videre langs støvete veier til Folkets Hus. Rundt omkring på jordene var bøndene i sving med å kjøre ut og spre møkk. Det var deres måte å feire dagen på.

Utafor Folkets Hus trakterte Kvinneforeningen musikken med kaffe og smørbrød. Det kvikka bra opp på morrakvisten, og det forekom vel i blant at en og annen tok en knert. Så var det hjem et par timers tid før vi skulle spille i førstemaitoget som gikk klokka to fra Holm.

Først gikk stenhuggermusikken med stenhuggerfana og rødt flagg i teten, så fulgte ungene og til slutt kom voksentoget. Det kan vel ha vært en 100 – 150 stykker som ringla seg gjennom bygda. Toget gikk frem til Folkets Hus der det var tale for dagen og allsang, og nok en gang spilte Stenhuggermusikken under Johan Hills taktstokk. Om kvelden var vi sving igjen. Det var fest på huset til klokka tolv, og musikken var det vi i korpset som sørga for jeg tror det stort sett var storetromma som hadde fått fri. Vi spilte gammeldans, reinlender, vals og polka med hopp og hei og sus i svingene. Melodiene tok vi fra de tyske Brussiheftene. Der fant vi lettblåste arrangementer med veldig takt og styrke. Innimellom var det pauser med kaffe og boller både til musikk og publikum, og da kunne det hende jeg entra scenen og tok en trall til maten på trekkspillet.

(Henry Andersen til Tor Inge Berger, serien ”Veteranene forteller”).

Torsnes Dramatiske Klubb

Vi starta vel i 1925. Det hadde vært noen før oss også. ”Til seters” het et stykke som gikk. Vi spilte ”Kjærlighet på flaske” og ”Lars- Anders og Jan-Anders”. Vi dro på turne med gamle sengebenker og buss. Sverre Kjelsås kjørte bussen. Krestien smed spelte på torader’n. Stoppa’n å spille slutta Sverre å kjøre. Musikk skulle det væra mens han kjørte sa’n. Den gang var det liv og røre. Spilte vi ikke taterstykker, var det revy. Hugo Lange var forfatter. Og han lot ingen slippe unna. Alle i Torsnes fikk sitt pass påskrevet. Fullt hus på Folkets Hus, folk stod langt ute i gangen. Da var det stemning. Jeg var best til å danse jeg.

Den gang jeg var ung dansa vi på Thorsøkilens Bad. Der var dans og slagsmål, og så kunne replikkvekslinga være slik:

- Har du vært på Badet?

- Ja, det har jeg.

- Fikk du mye juling?

- Ja, det gjorde jeg.

Aslaug Johansen ler godt. Mannen Torgny smiler han også. Han var sjefen for troppen en stund. Hvorfor vet jeg ikke, det bare ble sånn. Vi hadde orkester der jeg spilte fell. Evald Eklund spilte trekkspill, John Johannessen zitter og Robert Johannessen fløyte. Etter forestillingen spillet vi til dans.

(Aslaug Johannessen intervjuet av Hans Jørgen Olsen i Demokraten

4/8-1984).

Jeg var med og skrev den gangen. Men ikke så mye revyer. Jeg var med i arbeidsungdomslaget som gav ut ”Tæggen”. Skrev vers og viser der. Det var han Hugo ”Wilson” Lande som skrev revyene. Han kunne dett med å være litt nærgående, ja jeg husker det var folk som skulle ta’n etter forestillingen. De likte ikke det han hadde skrevet om dem. Og han Torgny var ikke bare musiker, han var skuespiller også. Ja, en virkelig god skuespiller. Torgny hadde klengenavnet ”Mandus” og Aslaug ble kalt ”Hilæ”. Alle i Torsnes hadde klengenavn. Selv ble jeg kalt ”Wildenvey”.

(Herman Hansen intervjuet av Hans Jørgen Olsen i Demokraten

4/8-1984).

Hver nyttårsaften var det fest på Folkets Hus og til festen hørte tablå. Fem på tolv kom det gamle året inn. Det var Torgny, en kroket gammel mann med langt, hvitt skjegg med pipende stemme som sa adjø. Så slokte de lyset. Hugo slo 12 slag med en feisel på et spett. Så kom lyset på og ei smellvakker jente danser inn og ønsket alt godt for året som nå stod for døra. En annen gang var vi sigøynere. Vi plasserte oss på scenen. Noen satt, noen stod, andre lå rundt et leirbål som Hugo hadde fiksa med ei lyspære og rødt kreppapir. Vi var brunsminka, hadde tørklær på hodet og hengte på oss kuler fra juletreet og allslags glitter og sang våre melankolske sigøynersanger så du kunne tro at selve Romanifolket hadde inntatt scenen på Folkets Hus. Neste nummer kunne være hula-huladans av tre mannfolk med bastskjørt, bare ben og naken overkropp, den andre Hugo: et langt og elendig rekel det han også, og til sist Edmund Westby, liten, trinn og kvikk. De vugga og vrikka og svingte med hoftene på sydhavsvis, så folk lå og skrek over benkene.

(Aslaug Johannessen til Tor Inge Berger. Serien ”Veteranene forteller”. Demokraten 17/2. 1990).

Det var nok Daniel Svendsen som dro i gang teatervirksomheten. Men han flyttet ganske snart og Hugo Lande ble den store drivkraften. Vi hadde dans en gang i måneden. Ungdomslaget måtte betale leie som alle andre. Teatergruppa; Torgny og Aslaug, Gunvor Larsen, Grete og Kristian Andersen, Lilly Mikalsen, Agnes Nilsen med flere. Det var en del av ungdomslagets virksomhet. Vi hadde nyttårstablå. Jeg var nok bare 5 – 6 år gammel. Rønnau Berg og jeg fikk være med. Krestian smed var det gamle året. De hadde laget et stort egg av papir. Klokka 12 revnet egget. Solveig Beer stod inne i egget. Rønnau og jeg stod på hver vår side. Krestian smed var ivrig. På Skalle ved huset sitt, bygde han en fin danseplass. Her hadde ungdomslaget dans på sommeren. Torgny spelte fiolin mens Evald Eklund spilte trekkspill.

(Knut Lie Weel)

Her vil flere kjente og venner av aktørene kjenne seg igjen.

Når man skal skrive om, hvem og hvordan Folkets Hus plass i bygdesamfunnet må en også trekke frem personer og begivenheter omkring dette. Gerda og Karl Larsen var de første, faste vaktmestere ved Folket Hus. Gerda var ulønnet vaktmester, husmor og skurekone i 53 år. Karl var vaktmester på fritiden.

Amund Larsen født 1. desember i 1906 var en av 4 sønner som vokste opp i miljøet rundt Folkets hus. Oppveksten var alle tiders bra med aktiviteter, møter og stevner sommer som vinter. For Amund ble sosialismens mål og arbeiderbevegelsens hans drivkraft. Det førte ham frem til arbeidet for disse verdier både faglig og politisk. Han kom tidlig med i arbeiderbevegelsen, ungdomslag, fagforening og i Arbeiderpartiet. Han ble med far i fjellet som stenhugger. Politikk kom inn som en natur ting for Amund. Som barn og oppvokst på Folkets Hus hørte han mange taler og diskusjoner om politikk. 1 mai toget gikk fra Holm til Folkets Hus. Der ble barna tatt vare på med bespisning og leker. Det var alltid stor tilslutning til denne dagen.

Amund Larsen ble senere ordfører i Torsnes og Hans politiske liv kort beskrives slik:

- Ordfører fra 1938 – 1940

- Ordfører fra 1945 – 1964 (avbrudd i krigsårene)

- Medlem av Fylkestinget, Fylkesutvalget, Forbundsstyret i Norsk Stenindustriforbund, Fylkets helsenemd, Fylkets veikomité og Styret for sentralsykehuset, de to sistnevnte som formann.

Henry Hansen må også nevnes som en del av Folkets Hus historie. Han ble født den 11. april 1901, var forretningsfører og døde i  Oranienburg konsentrasjonsleir under krigen den 10. april 1944.

Bauta er reist av Norsk Stenindustriarbeiderforening og venner.

Roll Molander må også nevnes da han stod som modell til frimerke i forbindelse med 100 års jubileum for Norges Håndverkerforbund i 1986. Roll Molander var Torsnesgutt og ble født den 19. oktober 1918 og jobbet som stenhugger i hele sitt liv.

På kvinnesiden ble Martha Johannessen, født 26. oktober 1907, valgt som Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Østfold fra 1957 til 1973.

Minni Molander var den første kvinnelige varaordfører og Ragnhild Larsen var medlem av formannskapet i Borge kommune etter sammenslutningen.

Det har vært mange personer som har hatt stor betydning for utvikling og trivsel i Torsnes, men det vil føre for langt å nevne alle ved navn, men poenget er at alle uansett har hatt nære forbindelser til Folkets Hus og hva som foregikk der.

I flere omganger og ved flere anledninger har Folkets Hus fått omgjøringer og påbygg. Men så skjedde det noe tragisk. Omtalt som TORSNES TRAGEDIE i Fredrikstad Avisa Demokraten tirsdag 17. januar 1995.

Folket Hus brant ned til grunnen og ble totalskadet. Ingen mennesker kom til skade, men uerstattelige verdier gikk tapt. I bygget var samlet protokoller, bilder og faner helt fra århundreskiftet. Mange av de som var tilstede gråt  penlyst. Store deler av Torsnesbefolkningen sto nærmest lamslått og bivånet brannen.

Slik ble tragedien bl.a. beskrevet i avisene.

Da Folkets Hus brant ned til grunnen, så var det en av de største tragedier i Torsnes. Men folket som hørte huset til, brettet opp armene og var klare til å få reist et nytt hus. Det manglet ikke på velvillig hjelp og dugnadsinnsats fra diverse firmaer og privatpersoner.

Byggekomiteen arbeidet jamt og trutt med arkitekt, forsikringsselskap og kommunale byggekontorer. Da var alt klart, og tomten var ryddet og arbeidet skulle starte. Da skjedde det noe som byggekomiteen ikke hadde ventet seg. Det var møte i byggebrakka. Plutselig ble døra revet opp og en stemme sa; ”Hvor skal dere bygge, dere eier jo ikke tomta en gang” og den som stod der var Jens Weel Andersen. Vi ble stevnet for retten, med alt det arbeidet det medførte. Men som en kan lese fra rettsboken, så gikk vi seirende ut av den saken. I ettertid så kan man lure på hva som driver mennesker til å skape slike problemer for en hel bygd.

Alle som ble spurt om å hjelpe til med byggingen stilte opp. Så ”problemskaperen” må føle seg temmelig ensom. Vi er stolte av våre forfedre og oss selv som kan feire dette jubileet. Men det tok ikke lang tid før arbeiderlaget og kvinnegruppa våknet til full innsats. På et møte den 24. januar 1995 ble det valgt en byggekomité som har en klar oppgave. Oppføring av nytt Folkets Hus så fort som mulig og aller helst innen årets utgang.

Byggekomiteens medlemmer:

Kjell Gluppe, Tove Nielsen, Åge Nilsen, Normann Johannessen, Ulf Berg, Per-Reidar Magnussen, Willy Olsen og Walther Stenbeck.

I et brev som ble sendt ut arbeiderbevegelsen over det ganske land ble Folkets Hus beskrevet bl.a. slik: 16 januar 1995 gikk Norges nest eldste Folkets Hus tapt i brann.

Folkets Hus var et sentrum for møtevirksomhet. Kulturell aktivitet og et viktig sosialt treffpunkt hvor mennesker følte seg hjemme. Derfor skal Folkets Hus i Torsnes gjenoppbygges snarest mulig.

”Kan det sies bedre og mer presist og klart?”

Gjenoppbygningen startet opp med brev til av 10. mars 1995 fra Ødegård graving, undertegnet av Lars Vidar Ødegård, Thormod Ødegård. Ole og Peder Ødegård og Olav Ødegård sålydende:

«Undertegnede firmaer er villig til å utføre arbeidet som dugnad uten omkostninger for byggekomiteen». Dugnaden består i:

- Riving og bortkjøring av branntomt

- Riving og bortkjøring av uthus

- Bortkjøring av betongmur/støpt dekke

- Bortkjøring av gråstein til anvist plass

- Branntomten skal være ferdig ryddet

Bidrag og villighet fra enkeltmennesker og firmaer strømmet inn.

Det å ramse opp alle ved navn er umulig, men poenget er at tragedien vedrørende brannen og den raske og klare bestemmelsen om gjenoppbygging, engasjerte mange til dugnad og hjelp, både økonomisk og annen støtte. Det vil føre for langt i detalj å beskrive kalkulering, tegningsgjennomgåelse, valg av alternativer og gjennomføringen av byggingen. Vi velger å la formanne i Byggekomiteen Kjell Gluppe og ”Byggeleder” Åge Nilsens notater om gjenoppbyggingen og innvielsen være tilfredsstillende beskrivelse i så henseende.

Notater fra Kjell Gluppe

Gjelder innvielsen

Velkommen

På vegne av byggekomiteen for det nye Folket Hus, vil jeg ønske Dere hjertelig velkommen. Håper vi får en hyggelig kveld.

Kveldens ordstyrer eller kjøgemester/toastmester er;

Walther Stenbeck

Før du får ordet Walther, sier jeg velkommen til bords. Så overlater jeg ord og styring til deg.

Kjære alle sammen

Historie

Etter brannen 16.01.95 ble det holdt allmannamøte på skolen. Hvor det bl.a. ble nedsatt en byggekomité:

Kjell Gluppe, Tove Nielsen, Åge Nilsen, Normann Johannessen, Ulf Berg, Per-Reidar Magnussen, Willy Olsen og Walther Stenbeck.

Komiteen var ikke tilfeldig valgt. Det var alle folk med bred erfaring fra næringslivet og bygg og anleggsbransjen spesielt. Dette kom godt med. I planleggingstiden har vi hatt hjelp av sivilarkitekt Leif Lindgren.

Det ble mange møter med forsikringsselskapet og kommunale myndigheter. Det svingte fra pessimisme til optimisme. 11 august 1995 begynte arbeidet med sprengning av underetasjen. 16 september la vi den første såleblokka. Da vi var ferdig med planleggingen spurte vi Lindgren om hva dette ville komme på.

Vanlig m2 – pris på denne type bygg er ca kr 7000.-. snakk om å få ”hakeslepp” bygget hadde en grunnflate på 570 m2 hoderegning tilsa en pris på ca 3.9 millioner kroner og så hadde vi fått 2.2 millioner i brannerstatning. Hvordan har dette bygget blitt til? Ja nå kan Dere gjette, men jeg vet svaret. Det er ved hjelp av alle Dere som sitter her, pluss noen til. Vi møtte en ”Goodwill” hos næringslivet og private som vi aldri hadde drømt om var mulig.

Jeg vil slutte med å takke hver og en av Dere for hjelpen. Vi har fortsatt en ungdomsavdeling i kjelleren som er uinnredet.

Brann 16.1.1995. eierforhold: Torsnes Arbeiderlag og Kvinnegruppe. Skriftlig innkallelse 24. Januar. Ingen av dissens om at huset skulle bygges opp eller ei, og i samme tilnærmet stil som før. Det ble valgt en byggekomité (se ovenfor). Huset var fullverdiforsikret.Så vi trodde vel vi skulle få en lett oppgave. Vi fikk straks erfare at det var mange ”skjær i sjøen”. Det ble mange møter og konferanser. Velviljen fra folk som jobbet med dugnad var stor. Det var så mange mennesker og firmaer som var engasjert i bygget, at jeg tør ikke nevne alle av frykt for å glemme noen. En hjertelig takk till dere alle.

Det er allikevel noen som står helt sentralt som jeg må nevne. Det er sivilarkitekt Leif Lindgren som har tegnet dette huset. Uten hans hjelp i planleggingsfasen og i byggeperioden, hadde vi vært nokså hjelpeløse. Takk Leif.

Jeg må også nevne Byggmester Øyvind Madsen og snekker Per Hallgren for utmerket arbeid og godt samarbeid.

Så mener byggekomiteen å ha oppfylt det pålegg vi fikk på allmannamøtet den 24. Januar 1995. Så får da ettertiden dømme om vi var fremsynte nok. Det er tross alt brukerne som skal gi huset innhold.

Vi har fortsatt en jobb å gjøre – ungdomsavdelingen i underetasjen er fortsatt ikke ferdig. Skal vi sette oss som mål å ha den innvidd før jul? Takk for meg!!!!

I en samtale med Åge Nilsen på styrerommet på Folkets Hus beretter han i et kort notat følgende om sine opplevelser som ”byggeleder” ved gjenreisningen av Folkets Hus-

Jeg hadde vært på jobb om natta den 16. Januar 1995. Jeg jobbet hos Kynningsrud. Da jeg kjørte hjem på natta, så jeg at det var stille og rolig ved Folkets Hus. Så ringte Arne Hunn og fortalte at folkets Hus brant. Jeg reiste opp, traff de andre og så dette triste synet. Det var ille. Det ble tidlig bestemt at Folkets Hus skulle gjenreises. Byggekomiteenble jo valgt på et møte på skolen den 24. Januar 1995.Rektor ved skolen stilte skolerom til disposisjon for møter. Det samme var tilfelle med Torsnes Alders- og Pleiehjem, der fikk vi også rom til disposisjon.

Åge fortalte videre at han faktisk hadde førtidspensjonert seg hos Kynningsrud, og dermed klar for dugnad. Heldig for Folkets Hus og byggekomiteen. Han jobbet delvis hos Kynningsrud og fikk på den måten skaffet frem en del hjelpemidler i byggeperioden gratis.

Nevnes bør:

• Brakke til opphold og spiserom

• Brakke til sanitær og redskapsbod

• Mobilkran til legging av dekke og taksperrer

• Diverse nødvendig redskap

• Materiell til sveising av trappeganger til kjeller, garderobe og styrerom

Ideen til utforming av trapper og arbeidet med sveising og tilrettelegging var faktisk Åges, sier han beskjedent.

Sprengningsarbeidet ble utført av Jørgensen og Jørgensen. Firma Ole og Peder Ødegård og Tormod Ødegård var til stor hjelp ved grunnarbeidene, rydding og transport for øvrig.

Arkitekten leverte materiallister, byggmester Øyvind Madsen bestilte stort sett. Ellers var det flere som var inne i bildet. For eksempel isolasjonsmateriellet ble bestilt tidlig og lagret hos Lind på hans gård på Holm i Torsnes. Kjøring ble utført gratis og jeg tror at heller ikke materiellet og lagringen er betalt med noe.

Samarbeidet med arkitekt og de øvrige, byggmester og håndverkere samt de som arbeidet dugnad var helt ”topp”. Det hele var en stor opplevelse.

Jeg vil særlig nevne Tove Nielsen som stod for matlaging, servering og ledet det sosiale samværet i brakka. Øyvind Karlsen fra Onsøy leverte mat til dugnadsgjengen og til innvielsen. Ja, det var stort.

Det praktiske arbeidet med å skaffe dugnadsfolk m.m. ordnet Ulf Berg. Han var i farten hele tiden. Nevnes bør også jobben med avisene. Det ordnet Ulf bl.a. og mye annet.

Det var veldig interessant å se og følge med etter hvert som bygget skred frem. Vi var heldig med været. Ikke noe snø av betydning. Litt glatt på taket, ellers ”all right”. Åge sier ikke så mye av seg selv, så jeg må nærmest trekke ut av ham. Men så kommer noe.

Det med skuffene under scenen var en kopi av det som var i gymsalen på skolen. En grei og fin løsning.

Når jeg fikk se den haugen av fliser som ankom, lurte jeg fælt på hvem skal legge alt dette. Men det løste seg det også. Erik Bråthen, Jens Skalle og Svein Stenbeck pluss noen andre gjorde jobben utmerket.

Når det gjaldt materialvurdering, kontakter med leverandører osv. var det fint å ha Normann Johannessen. Han jobbet jo i bransjen.

Bjørn Hansen stod for pussearbeidet i garderoben, Hardy, Hans Nilsen og Tom Bjerke i bygget for øvrig. Ute og inne.

Erland Johannessen må nevnes som en av de ”fargerike” og trofaste i dugnadsgjengen det var artig der hvor han jobbet.

Av foreninger som deltok i dugnadsarbeidet må nevnes: Gammeldansforeningen, foreningen møtte opp med fagfolk, særlig snekkerkyndige. Avtaler ble inngått og utført meget tilfredsstillende.

Rørleggerarbeidet ble stort sett utført av Tore Eriksen, Jan Hansen, Reidar Skalle og Øyvind Larsen. Berge tok seg av arbeidet med vann- og avløp + en som hette Lind. Konsulent Hauge.

Nevnes bør Jan Hansens Arbeiderlag med Torsnes-serien 7. Motiv. Tegning av Hermod Karlsen som viser nye Folkets Hus som ble innviet den 1. September 1996 av statsminister Gro Harlem Brundtland. Salget av tegningen innrammet skaffet også penger til Folkets Hus.

Oppryddingen på byggeplassen var et kapitel for seg, som etter hvert ble løst. Tormod Ødegård skaffet container, avfallet ble samlet og kjørt vekk.

En episode må jeg fortellesom hendte da jeg jobbet med oppfylling mot undermuren. Tormod satt på graveren og jeg var i grøften. Så kom en stein ukontrollert ned i grøften og traff mitt ben ved ankelen. Det var full fart på sykehuset bl.a. for å sy. Skaden synes når jeg for eksempel bader.

Styrerom, underetasje, malerarbeide og garasje ble ordnet og bygget etter hvert. Det var helst folk som hadde sentrale verv som da tørnet til og gjorde dugnadsarbeid.

Til slutt vil jeg nevne at det var enestående vilje og evne i byggekomiteen og en enestående velvilje fra næringslivet og private som ga resultatet – Et Nytt Folkets Hus.

Jeg vil takke alle for et meget godt samarbeide. Innvielsen var et stort øyeblikk som jeg aldri kommer til å glemme. Et strålende vær som ramme – en strålende statsminister som innvier. Ja, dette var stort.

Notater i forbindelse med rettstvist om tomte- og eierforhold.

Tomtespørsmålet dukket tidlig opp. Straks etter brannen husker jeg. En dag vi sitter i brakka kommer Jens Veel Andersen inn og skriker:

Hva skal dere støpe på?

Dere eier jo ingenting”

Da hadde han vært på kommunen og fått beskjed om at han var eier av Folkets Hus. Dette problemet fikk vi i ”fanget” med en gang vi startet byggearbeidet. Det var hardt. Notatene fra Amund Larsen om eierforhold var gode å ha.

Når det gjelder tvisten viser jeg til dommen og protokollen fra Jordskifteretten

pkt. om ”Nordre Berget”. Se pkt. 16 i innholdsfortegnelsen sidene 255-258. Rettsboka side 308-312.

Avslutningsvis må det være tillatt å være ydmyk og full av beundring for den iver og innsikt stenhuggerne viste ved sin måte å organisere og lede. Den innvandringen som fant sted fra Sverige i årene rundt århundreskiftet til Torsnes har preget bygda i fortid, nåtid og fremtid. De brakte med seg kunnskap om det meste som hadde med bl.a. styring og omsorg for seg og sine – en egenskap som på mange måter savnes i dag.

Nevnes bør at Torsnes Stenhuggerforening overførte vederlagsfritt til Torsnes Arbeiderlag, Arbeiderkvinnelaget og Torsnes Arbeider Ungdomslag sin eiendom ”Fredheim” gnr. 83. br. Nr. 12 med virkning fra 1. Januar 1966.

Det bør også nevens at Stenindustrien hadde behov for å skipe produktene sine både innenlands og utenlands. Det ble opprettet flere utskipningssteder, men av disse var Holm den største. Det var også stenhuggere som hadde jobb med å laste sten om bord i prammer som ble slept ut til større skip som lå til ankers lengre ute, og som bl.a. fraktet steinhugger til de forskjellige hovedsteder i Europa og til og med til Cuba.

At en i gjengen med trillebukk falt i vannet under lasting av prammen hendte, og han måtte greie seg selv for å komme i land.

Det fortelles at en gang dette skjedde ble det ropt til hans nærmeste arbeidskamerat om å hjelpe vedkommende. Som svar fikk de da: ”Det er svensker nok”.

Det fortelles også om en annen historie om økonomisk styring slik: Stortingsmann Arne Magnussen holdt valgtale først i de dårlige 30-årene under den borgelige regjering: ” Vi har dyrtid i Norge, og særlig er hønse-eggene blitt rimelig høyt prissatt”. Det han ikke visste var at stenhuggerne hadde egne hus med et lite hønsehus med noen høner. Eggene gikk de til torget med og ble solgt for noen kroner. På denne måten ble de dyre eggene en god støtte til økonomien i de store barneflokkene.

Når det gjelder driften av Nye Folkets Hus, så går det sin vante gang. Det er oppnevnt et husstyre som forestår driften. Husstyrethar faktisk et ”luksusproblem” i og med at ønske om leie og behov i den forbindelse er noen ganger større enn husstyret kan tilfredsstille.

Nye Folkets Hus er kulturhuset i bygda og et naturlig samlingssted for hele befolkningen, uansett ”partifarge”- huset er fornuftig prosjektert og dekker de behov en leier måtte ha til utstyr og rom.

Vi avslutter beretningen med følgende kjærlighetsdikt av

Torbjørg Kristiansen.

Det hendte en natt i januar,

når vi trodde planen for huset var klar.

Fest og basar og alt var i boks,

så kom det fryktelig paradoks.

Drømmer og planer med ett falt i grus,

vi alle mistet vårt Folkets Hus.

Gråt og tårer hjalp ikke her,

huset vi alle hadde så kjær.

Det var bygdas kulturskatt,

som brått forsvant en vinternatt.

Den røde hane, den kalles så,

og navnet passet fortreffelig nå.

Den hakket med seg alt den så,

lot ingen ting tilbake stå.

Tanken går til ivrige menn,

som hadde slitt der om og om igjen.

De ofret tid og krefter, alt!

Nå er det vekk –helt totalt.

Vaktmester`n var en pålitelig mann,

han var den første som oppdaget brann.

Alt han eide ble flammenes rov,

mens vi andre lå og sov.

Likevel må vi bare si,

godt det ikke gikk menneskeliv.

Men snart vil et hus gjenoppstå:

Som en fugl Fønix fra asken grå.

Om ikke alt blir helt som før:

Det blir et hus med vindu og dør.

Vi som hadde det huset kjær,

vil følge med på hva som nå skjer.

Yde den hjelp som vi makter og kan,

for nå står vi samlet hver kvinne og mann.

Optimister det må man være,

det tjener hele folket til ære.

Derfor det håpet jeg inderlig har,

at vi møtes til neste februar.

Det ”Nye Folkets Hus” ble innviet søndag 1. september 1996 av statsminister Gro Harlem Bruntland. Her har mer enn 90 ildsjeler arbeidet godt over 7000 timer gratis i løpet av 592 dager.

Lykke til med det videre arbeid med drift og vedlikehold av det Nye Folkets Hus.

I jubileumsberetningskomiteen:

Willy Olsen og Sverre Holt.